Traumer
Hva er traumer?
Psykiske traumer kan oppstå når vi erfarer eller blir vitne til potensielt livstruende hendelser som overvelder vår kapasitet til å reagere effektivt. Når en situasjon oppleves som livstruende mobiliserer kroppen en voldsom energi for enten å kjempe eller flykte (flukt-kamp reaksjon). Blodet strømmer til musklene og vi utskiller stresshormoner. Disse fysiologiske prosessene er de samme som ved høyt stress. Alle traumatiske opplevelser er stressende men ikke alle stressende opplevelser er traumatiske.
Kroppens mobilisering av energi som bereder oss til å forsvare oss, kan ledsages av en motsatt og bremsende reaksjon: Stiving eller “å gå i frys”. Denne følelsen av å være ubevegelig og helt hjelpeløs eller av å ha gitt opp er ikke bare en oppfattelse skapt av fantasien. Det er viktig åforstå at de fysiologiske prosessene som styrer denne responsen stammer fra primitive instinkt-deler av hjernen og nervesystemet vårt og er ikke under vår bevisste kontroll.
Årsaker
Årsakene til traumer kan være mer eller mindre iøynefallende og ulike mennesker vil takle de samme situasjonene på ulike måter.
Eksempler på iøynefallende årsaker:
• Krig
• Voldtekt
• Å bli utsatt for eller overvære vold
• Å bli forsømt, sviktet eller forlatt i barndommen
• Alvorlig misbruk i barndommen – følelsesmessig, fysisk eller seksuelt
• Katastrofale legemsbeskadigelser eller sykdommer
• Naturkatastrofer som jordskjelv, brann, oversvømmelse
Eksempler på mindre iøynefallende årsaker:
• Mindre bilulykker
• Fall og andre såkalte mindre skader, særlig når det gjelder barn og eldre
• Sykdommer, særlig ved høy feber og forgiftning
• Å bli etterlatt alene (særlig små barn)
• Fødselsstress (både mor og barn)
Symptomer
Posttraumatisk stress (PTSD) betegner symptomene som mange mennesker lider under som ettervirkninger av opplevd livstruende/ overveldende hendelser. Vi vet at slike opplevelser, enten de stammer fra barndom eller voksen alder, i alvorlig grad kan svekke vår evne til å håndtere livet og til å ha en nærværende tilstedeværelse i verden og i våre relasjoner.
Eksempler på symptomer:
• Sterke minner (“flashbacks”) og mareritt
• Unngåelse av steder, situasjoner eller mennesker som minner om hendelsen(e)
• Følelse over tid av engstelse, oppspilthet, nervøsitet eller av nedstemthet
• Spenthet og hyperaktivitet. Eller omvendt, underspenthet og følelse av nummenhet
• Dissosiasjon: Å ha mistet kontakt med deler av seg selv. Opplevelse av å være
Behandling
Sjokk skal ikke mestres alene. Å stå alene med bearbeidelsen av overveldende hendelser kan være medvirkende til at et psykisk traume utvikler seg til posttraumatisk stress. I behandling av traumer jobber terapeut og klient sammen med gradvis å løse opp energien som er “frosset”/ bundet i kroppen. Nøkkelen til heling ligger bl.a. i å gjenerobre/ øke evnen til kontakt med kroppsfornemmelser, ressurser og omgivelser, samt øvelser i mestringsferdigheter. I denne prosessen vil også tankemønstre som fastholder følelsen av hjelpeløshet, kunne endre seg. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å frambringe sterke emosjoner ved gjenoppliving av traumeminner. Dette kan tvert imot virke retraumatiserende.
Å jobbe med traumer er sorteringsarbeid. Vi jobber med å tydeliggjøre og å binde sammen “før og etter”, med å gjenskape opplevelse av flyt og sammenheng i tilværelsen. Hendelsen(e) er lagret i nervesystemet og terapien skal gi tid til å fordøye og plassere hendelsen der den hører hjemme, et bestemt sted i fortiden.
Levine kaller dette arbeidet for “reforhandling” mellom helende og traumatiserende energi og opplevelse. Det gjør vi ved vekselvis å fokusere på kroppens evne til å regulere seg selv og styrke kontakten med egne ressurser – og å nennsomt nærme oss området for traumeminner. På den måten vil klienten etterhvert kunne skille mellom det som var og det som er og gradvis “løsne” energien som er bundet i traumeminnet slik at mobilitet, fleksibilitet, energi og livsglede kan gjenvinnes.
Kilder:
“Waking The Tiger. Healing Trauma”, Peter A. Levine, 1997. North Atlantic Books, California.
Kompendium fra “Sporene i kroppen etter sjokk traume”, Modul I og II, KaMa Klinikken, Bærum 2009/2010.
“Dissosiasjon og relasjonstraumer, Integrering av det splittede jeg”, Trine Anstorp, Kirsten Benum, Marianne Jakobsen (red.), 2010. Universitetsforlaget AS, Oslo.
Magasinet “Psykisk”, nr 1 . 2008, “Tar kontroll over traumene”
"Reforhandling" mellom helende opp- levelse og traume- opplevelse. Fokus veksler mellom oppmerksomhetstrening i kontakt med deg selv, med egne ressurser og med omgivelsene her og nå - og en gradvis og
nennsom tilnærming til området for traumeminner.